Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka

Nynorskordboka 3 oppslagsord

trunkere

trunkera

verb

Opphav

engelsk truncate

Tyding og bruk

kutte av;
i edb: erstatte byrjinga eller slutten av ein søkjestreng med eit spesialteikn som står for eitt eller fleire vilkårlege teikn;
som adjektiv i perfektum partisipp:
Døme
  • eit trunkert søk

trunkering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å trunkere

asterisk

substantiv hankjønn

Uttale

asterisˊk

Opphav

av gresk asterikos ‘lita stjerne’

Tyding og bruk

teiknet *, ofte brukt til å trunkere digitale søk (2, 3)